Oppfølging av slagpasient.

Denne uka følgte vi opp en slagpasient på fysioterapien.
På tirsdagen spilte vi "catch", eller å kaste ball til hverandre som vi sier på godt norsk. Fysioterapauten sa at han gjorde dette for å se på reaksjonsevnen til pasienten, vi kunne også følge med på synet til pasienten pga. lammelse osv. Slagpasienter har jo neglekt for den lamme siden sin en god stund etter slaget, så vi syntes det var kjempe interessant å se på hvordan pasienten reagerte når vi kastet ballen. Da vi kastet ballen til den lamme siden av kroppen så gikk det ganske så seint før pasienten reagerte på å ta ballen. Av og til klarte pasienten å ta ballen og av og til ikke. Men når vi kasta den til den friske siden av kroppen så reagerte pasienten helt normalt.
Størrelsen på ballen vi kastet var ganske så stor, dobbel så stor som en fotball. Vi brukte denne størrelsen på ballen fordi det skulle være enklere i begynnelsen for pasienten å ta den. Etter en stund når de har trent på dette så blir ballen mindre og den minste ballen er på størrelsen med en håndball.

Vi holdt også på med litt ADL-trening ( Aktiviteter i dagliglivet). I terapi rommet har de en liten vegg med dørhåndtak, nøkler, låser, lenkelåser, kroklåser osv. som pasienten skulle trene på å få opp, med den lamme armen sin. Noen av tingene gikk litt seinere enn de andre, men vi synes at pasienten var kjempe flink! Gåtrening/ balangsetrening var også på programet. Pasienten satt på sengekanten å skulle komme seg til andre enden av sengen bare med å hoppe bort over på kanten. Så var det også gå trening. De satt et belte rundt livet til pasineten så de kunne holde i, pasienten hadde en rullator til å støtte seg til mens en av oss fulgte etter med en rullestol i tilfelle pasienten skulle falle eller ble trett og ville sette seg.

På onsdagen var det gåtrening på programmet, og det var også "bøy og tøy" med armene. Pasienten hadde en halvsirkel som var festet fast i ei plate på bordet, på den halvsirkelen var det noen ringer som pasienten skulle føre fra den ene enden av halvsirkelen til den andre, dette var jo for å trene armene, for å bruke skuldrene og for å strekke på seg. Det er viktig at pasienten bruker armene slik at han ikke får "frozen sholder" og at leddene kommer i feilstilling.
Andre ting som også er viktig å tenke på når man holder på med rehabilitering av en slagpasient er at pasienten får gjøre mest mulig selv, uansett og det tar 3 min eller 3 timer! Hvis ikke pasienten får gjøre mest mulig selv så er det mindre sjanse for at pasineten får funksjonen tilbake- og det kan også ta lengre tid før eventuelt funksjonen kommer tilbake.
På fredag observerte vi også pasienten, og vi så store forandringer. Han gikk bedre enn på tirsdag, og pasienten klarte å bevege seg mye bedre enn det han gjorde tidligere.