Oppfølging av slagpasient.

Denne uka følgte vi opp en slagpasient på fysioterapien.
På tirsdagen spilte vi "catch", eller å kaste ball til hverandre som vi sier på godt norsk. Fysioterapauten sa at han gjorde dette for å se på reaksjonsevnen til pasienten, vi kunne også følge med på synet til pasienten pga. lammelse osv. Slagpasienter har jo neglekt for den lamme siden sin en god stund etter slaget, så vi syntes det var kjempe interessant å se på hvordan pasienten reagerte når vi kastet ballen. Da vi kastet ballen til den lamme siden av kroppen så gikk det ganske så seint før pasienten reagerte på å ta ballen. Av og til klarte pasienten å ta ballen og av og til ikke. Men når vi kasta den til den friske siden av kroppen så reagerte pasienten helt normalt.
Størrelsen på ballen vi kastet var ganske så stor, dobbel så stor som en fotball. Vi brukte denne størrelsen på ballen fordi det skulle være enklere i begynnelsen for pasienten å ta den. Etter en stund når de har trent på dette så blir ballen mindre og den minste ballen er på størrelsen med en håndball.

Vi holdt også på med litt ADL-trening ( Aktiviteter i dagliglivet). I terapi rommet har de en liten vegg med dørhåndtak, nøkler, låser, lenkelåser, kroklåser osv. som pasienten skulle trene på å få opp, med den lamme armen sin. Noen av tingene gikk litt seinere enn de andre, men vi synes at pasienten var kjempe flink! Gåtrening/ balangsetrening var også på programet. Pasienten satt på sengekanten å skulle komme seg til andre enden av sengen bare med å hoppe bort over på kanten. Så var det også gå trening. De satt et belte rundt livet til pasineten så de kunne holde i, pasienten hadde en rullator til å støtte seg til mens en av oss fulgte etter med en rullestol i tilfelle pasienten skulle falle eller ble trett og ville sette seg.

På onsdagen var det gåtrening på programmet, og det var også "bøy og tøy" med armene. Pasienten hadde en halvsirkel som var festet fast i ei plate på bordet, på den halvsirkelen var det noen ringer som pasienten skulle føre fra den ene enden av halvsirkelen til den andre, dette var jo for å trene armene, for å bruke skuldrene og for å strekke på seg. Det er viktig at pasienten bruker armene slik at han ikke får "frozen sholder" og at leddene kommer i feilstilling.
Andre ting som også er viktig å tenke på når man holder på med rehabilitering av en slagpasient er at pasienten får gjøre mest mulig selv, uansett og det tar 3 min eller 3 timer! Hvis ikke pasienten får gjøre mest mulig selv så er det mindre sjanse for at pasineten får funksjonen tilbake- og det kan også ta lengre tid før eventuelt funksjonen kommer tilbake.
På fredag observerte vi også pasienten, og vi så store forandringer. Han gikk bedre enn på tirsdag, og pasienten klarte å bevege seg mye bedre enn det han gjorde tidligere.

Første helgen i NY

Helgen hadde vi store planer for, VI skulle inn til Manhatten, New York!


MEN først var vi invitert til Yvonne på pizza og overnatting i Greenwich, Connecticut. Det var kjekt og se henne igjen. Vi fikk hjemmelaget pizza som smakte som om den skulle vært norsk:-) Det var en kjekk kveld, vi gikk også på kino i Stamford og så en film som heter "limitless".
Det var en helt fantastisk by.

Lørdag så hadde vi en herlig frokost hos Yvonne, med kjempe god mat som vi vil kjøpe med oss og ha i leiligheten. Etterhvert reiste vi inn til stamford og kjøpte verdens beste is som Yvonne sier. Helt utrolig smak.

Resten av helgen gikk det i handling i Stamford på senteret Macy's, og handling i 5 AV på Manhatten.

Vi var også i central park, som er helt fantastisk!

Så på toppen av Empire state building!:)

Første uken

Uken fortsatte med å hjelpe til på sykehjemmet. På fredagen fikk vi være med å skrive aktivitetsplanen for måneden. Aktivitørene hadde allerede laget den, men vi førte den inn i en stor kalender som skulle henge i stuen i avdelingene. De hadde i allefall 3 aktiviteter i løpet av dagen. Det var veldig interessant å lese hvilke aktiviteter de hadde i de forskjellige avdelingene. Vi har også blitt vist rundt i alle avdelingene, i den ene bygningen bor de brukerne som klarer seg selv og bare trenger litt hjelp, mens det i det andre bygget bor pleietrengende pasienter.
Vi har også truffet på andre som arbeider som voluenteers som kommer her en gang i uken, veldig hyggelige folk. Vi har også sett sykebilen i byen:) se bilde:

Bilder

Noen bilder fra leiligheten og i området vi bor i!

Finally there!

Vi landet på Newark etter ca en 7 timers LANG flyreise over atlanterhavet, vi kom oss igjennom tollen og alt uten noe problem. Da vi skulle ta taxien innover til Brooklyn hadde vi jo ikke peiling på annet enn gata og hus nummeret vi skulle bo i, taxi sjåføren måtte vite hvor det var i selve Brooklyn for gatene her er laaange! En tur som vanligvis skulle ta ca 40 minutter, brukte vi 1 time + på fordi taxi sjåføren ikke klarte å finne frem til 306, 67 street, 4 AV ! Å på toppen av det hele forlangte han 67§ for turen + 23§ i bommavgift og 10 § i tips, og han ble også ganske irritert når han ikke fant fram og mente det var vår feil at han ikke fant fram, selv om vi aldri har vært i NYC før!... så vi var ganske glade da vi endelig var fremme hos Arnstein og Arlene!

Hos Arnstein og Arlene møtte Yvonne oss! Det var en lettelse å se ett kjent fjes, we had a lot of catching up too do ;D!

På tirsdagen var vi nede på sykehjemmet og ble kjent med omgivelsene og fikk snakka med Arnie og så på masse sikkerhets videoer om misbruk av eldre mennekser, taushetsplikten og om blodsmitte... de var kjempe interesanne og inneholdt en del som vi ikke visste fra før og nye måter å gjøre ting på!
Vi ble kjempe imponerte da vi kom opp på den ene avdelingen og fikk se en oppslagstavle med forskjellige aktiviteter som beboerne kunne være med på hver dag! som feks i dag ( onsdag 30. mars) hadde de bowling i TV stua, så hadde de preken og så senere på dagen hadde de film titting på programmet! Vi ble kjempe imponerte over dette programmet fordi beboerne hadde noe som passa for alle! Beboerne storkosa seg og holdt på å le seg i hjel!
Vi utfordrer dere helsefagarbeider elever, lærlinger og ferdig utdanna helsefagarbeidere til å gjøre det samme!

Solbjørg forran en high school buss, vi måtte bare ta bilde!

I dag var vår første jobbdag som "volenteers", dagen besto i å assistere beboerne når de skulle spille bowling trille rullestolen på plass , gi dem bowling kula og også hånd guide beboerne som hadde behov for det, vi snakka med dem, hjalp til i mat situasjoner og trilla dem til de forskjellige aktivitetene de skulle på og også til fysioterapien. En veldig annerledes måte å jobbe på enn det vi er vant til.

Ha det, Norge!

Nå drar vi til New York!

Vi letter om 4 dager!

Etter mange lange timer på skype, i tlf og mailing med den amerikanske ambasadeen og coachen vår Yvonne har vi endelig fått beskjed om at visumet vårt er blitt godkjennt!Endelig kan vi senke skuldrene ett hakk etter å ha gått med dem langt over ørene i 3 uker, tenkte vi.
Så dukket det opp enda ett problem.... Hvordan skulle vi få passet og visumet i tide før avgang? Ambasaden kunne sende dem i posten, som kanksje kunne ta 2-4 dager. Eller så kunne vi kontakte et firma som kunne hente og levere innen 24 timer eller no, eller så kunne vi få noen til å hente dem for oss på ambasaden. Og heldigvis kunne Wenche, som er helt utrolig BTW hente dem for oss i dag og få dem levert ut til gardemoen på mandag før vi drar :)!

Det som gjennstår nå er å pakke sakene våre for 7 uker, nyte livet de siste 4 dagene i Norge og så si hadet til venner og familie så setter vi oss på flyet on our way to the "BIG APPLE"! Can't wait!
Vi gleder oss kjempe masse til å treffe "Arnie" som har annsvaret for de frivillige på sykehjemet vi skal jobbe som frivillige på! og selvfølgelig til å treffe passientene og de som jobber der som pleiere!


XoXo Solbjørg og Edel